15. oktober 2017

Hemsedal - Veslehødn og Kjerringkjeften

Dag 3
Ny dag, nye muligheter.

Vi våknet til en dag der sola skinte fra knallblå himmel. Det passet bra for vi skulle på tur til Hemsedal.

Et velkjent syn, men nå skulle vi ikke bare se dette fra veien.

Det var godt å kunne gå med Barfi løs på tur til Likkistefjell, men her i Hemsedal har de tydeligvis særdeles lang bandtvangperiode, så det var bare å finne fram band og sele igjen. Siden turen dagen før var ganske lang skulle vi gå en "snill" tur denne dagen.

Nåja, snill og snill, det som møtte oss var en veldig bratt bakke, spør du meg. 


 Den bratte bakken var heldigvis ikke så lang og så fort den var tilbakelagt så var det et enkelt og fint turterreng som møtte oss. Storehødn ruver godt i det fjerne og ønsker oss vel ikke akkurat velkommen. Ser heller ut som den sier "stopp, ikke prøv å bestige meg"
 Veslehødn og Kjerringkjeften ser litt enklere ut å bestige.


Vi valgte å gå langs vannet og logget cachen som lå i enden av det. 

Været var fantastisk og vi tok oss ei pause her ved foten av Storehødn.
Før vi fortsatte mot Veslehødn. Plutselig hadde vi flott utsikt over Hemsedal.
 Det ser litt mer mulig ut å komme seg opp på Storehødn fra denne kanten, men bare litt. Jeg tror låra mine hadde streiket om jeg hadde prøvd meg på en tur opp dit denne dagen. Men neste år... Det ser helt klart ut som en spennende og fin tur.
Men Veslehødn 1300 moh. var et perfekt turmål denne dagen. Og for en utsikt! Den flate dalen og fjella rundt. Skogshorn lengst til høyre
 Man kan se både det ene og det andre herfra.

 Selv om det er fint turterreng så er det slettes ikke alle steder som er like lette å gå. Det var stupbratt på den ene siden.
 Den korteste veien er ikke alltid aktuell så etter litt fram og tilbake fant vi veien videre til Kjerringkjeften.
Den måtte selvfølgelig besøkes.


 Wow! For et fascinerende sted. Helt normalt terreng på den ene siden for så plutselig se rett ned så fort du er oppe i kjeften. Det er umulig å få fram hvor langt ned og bratt det er på et bilde. 

Barfi og jeg måtte selvfølgelig sjekke ut dette litt nærmere fra en annen kant også. Det er ingen hemmelighet at jeg syns sånne steder er spennende.

For litt siden var vi på toppen der, men vi satte oss ikke til på kanten slik de to turistene vi møtte for litt siden, gjorde.
Det er jo ikke rart det blir en foss når elva plutselig faller utover kanten her.

Fin utsikt overalt


Vi tok oss en god pause her også, i den "normale" delen av kjeften ;)

Cachen som ligger innunder fjellsiden ble logget
før det var på tide å gå videre.


Først til toppen av Hydnefossen
Er ikke så lett å se selve kjeften fra denne vinkelen, men den er altså en del av toppen over hodet på Nøve.
Dagens 3. og siste cache ble funnet og logget
Et lite stryk før elva Hydne faller utfor kanten.

Det var godt og varmt  i sola, ullgenseren som lå i sekken ble ikke brukt denne dagen. men i skyggen lå det is, det var tross alt kuldegrader om natta. og dagen etter var det snø på Veslehødn. snakk om flaks med været :)
Et fascinerende sted som jeg gjerne besøker igjen.
Ja, så var den bratte bakken ved parkeringsplassen da, den måtte forseres nedover også. Det gikk og vi var ved bilen for en gangs skyld i god tid før det ble mørkt.
Ok, jeg skal ta tilbake alt jeg har sagt om kratt og dårlig turterreng i Hemsedal. Det hjelper tydeligvis å komme seg litt høyere opp og finne stier å gå på. Jeg tar gjerne en ny tur til Hemsedal også, jeg.
Etter en flott tur på 7 km så passet det å avslutte helgen med middag på kina'n i Hemsedal. Innbakt banan smakte veldig godt :)

Så var det på tide å sette kursen tilbake til Romerike igjen. Og med det er nok årets tursesong over for meg tror jeg. Det blir vel kanskje noen turer rundt her for å få ryddet opp litt i cachejungelen, men det blir noe helt annet.

Tusen takk for nok en fantastisk helg og turer, Nøve! Jeg gleder meg allerede til neste mulighet.

14. oktober 2017

Oktobertur til Hallingdal

Det virker som det har regnet i ett siden jeg forlot Bergheim ca. 1 mnd. siden. Værmeldingen for langfrihelgen min tydet vel ikke akkurat på noe knallvær, men det skulle i det minste ikke regne. Og når det viste seg at Nøve også hadde fri noen dager, ja da avtalte vi en ny tur-helg :) Og jo nærmere helgen kom jo bedre og bedre vær lovet yr. Snakk om flaks.
Dag 1
Lørdagen fikk jeg hilse på mamma-Natten. For er sprek og trivelig dame! :) Det var markedsdag på museet i Nesbyen så vi tuslet rundt der, Nøve, mamma'n til Nøve og jeg. Det er så fint og koselig der og sjekk det været! 

Solskinn fra knallblå himmel og fortsatt høstfargede blader på trærne. Vakkkert! Det var masse liv og røre og tida gikk fort. Plutselig var det på tide å komme seg "hjem"
Du finner mye mer om denne dagen her på Nøves blogg


Det ble altså ingen langtur denne dagen, men da fikk jeg jo endelig anledning til å prøve meg på masteløypa. Ikke fritt for at jeg gruet meg litt. Vi gikk heldigvis den enkle utgaven, så jeg kom meg sånn noenlunde greit opp og fikk se den flotte utsikten. Begheim gjemmer seg bak bjerkeløvet, men nabohuset synes.
Bikkjene måtte selvfølgelig fotograferes.

 Tassen lider så visst ingen nød etter at vi er tilbake på Bergheim ;)

Dessverre viser det seg at jeg ikke får brukt bildene jeg tok med kameraet mitt i bloggen :/ Så her er det et innlegg med kun mobilbilder og dermed litt manko på bilder. Jeg brukte nesten bare kamera på museet f.eks.

Dag 2

Søndag skulle vi ut på tur. Etter litt grubling fant Nøve ut at vi burde rekke å gå naturstien  i Vassfaret. Denne gangen kjørte vi opp fra Flå (eller Flø som de innfødte tydeligvis kaller stedet) og parkerte ved bommen mot Raudfjell (tror jeg det var)

 Vi gikk et stykke på vei, over myrer og gjennom skau før vi plutselig så ned på Nevlingen. 
Fortsatte videre gjennom skauen.

Etter en stund var vi nede ved Nevlingen. Der fant vi en fin plass, men den lå i skyggen så det ble litt surt. Jeg fikk med andre ord brukt alle klærne jeg hadde med i sekken min, til og med ørevarmer og votter. Jeg har alltid altfor tung sekk med meg på tur, men jeg trenger faktsik en del ekstra klær siden jeg fort blir kald når vi tar pauser og ikke minst er det jo viktig å ha med mye tevann og mat. Pauser er viktig :)
Vannet sto høyt, vanligvis står nok disse buskene inne på tørt land.

Vi fortsatte videre. Vi gikk mesteparten av turen i nærheten av vann. Det er utrolig vakkert i Vassfaret.
Forsatt litt høstfarger igjen.

Neste stopp var mølleplassen ved elva mellom øvre og nedre Grunntjern. Nok en idyllisk plass der vi bare måtte ta oss en lang pause. Cachen her har jeg logget tidligere.

Nøve er alltid like blid.
Det bruste godt i fossen

Jeg syns vann i stort sett alle former er vakkert, så det må bare bli noen bilder ;)


Nesten som ei lita lekestue, denne bua som er åpen sånn at alle som vil kan overnatte i den.

Det var en gang en møllestein.

og ei mølle.
 En stor stokk som er hulet ut til ei vannrenne.

En idyllisk plass.
Vi fortsatte videre, fra den ene idyllen til den andre. Bringen er lett å kjenne igjen.

Så var vi framme med Olsonheimen. Trist å se hvordan det gror igjen. Og egentlig litt overraskende å se hvor denne plassen lå, syns det virket litt myrlendt, men mulig at det var igjengroingen som gjorde det.
Vi måtte bare lade opp litt for nå skulle vi visstnok gå opp ei bratt kneik.

 Det Nøve ikke fortalte var hvor lang denne kneika var! Nesten 3 km til dels temmelig bratt!
Men så lenge jeg får gå seint nok så går det jo ganske greit, tross alt og endelig så slaket stien ut.

Stien gikk langs elva helt fra Olsonheimen og hit opp. Den vekslet mellom å være en ganske stor foss, stri elv til endelig å flyte stille og rolig. 
Men turen opp tok på og heldigvis var Nøve enig i at nå måtte vi ha litt påfyll av sjokolade før vi fortsatte videre. Nå var det ikke snakk om å finne en fin plass å sitte ned. Nei, nå satte vi oss bare ned der vi var. Vi satte oss ikke ned på samme sted en gang.

Med påfyll av litt energi, ferdig med den bratte bakken og oppe i lia sånn at vi så sola igjen, ja da gikk alt så meget bedre.

 Isen har begynt å legge seg på tjernet.
Og så var vi oppe på fjellet før sola gikk ned. En fantastisk utsikt over Vassfaret er det her oppe på Likkistefjell.Nevlingen, Skrukkefylla og Aursjøen med fjella rundt.

utsikt mot Bringen og Strøen.
Det obligatoriske hundebildet.

Godt å få på seg litt klær igjen og litt varmt drikke.



Det begynte å bli seint så det var på tide å finne cachen som lå her oppe.
Vi tok oss ikke tid til å gå helt opp på toppen av fjellet denne gang. Vi burde jo gjort det, men det begynte å bli seint.
 Utsikt den andre veien. Hestejuvnatten? i det fjerne.

Og som vanlig rakk vi ned til bilen akkurat i tide før mørket kom.
En flott tur på ca 19 km. Det begynte med knallvær og ikke en sky på himmelen, utpå dagen ble det litt mer skyer, men fortsatt flott vær. Tar gjerne denne turen omigjen sommerstid også. Må bare glemme hvor seig stien fra Olsonheimen langs Fetjan var først ;)

Nøve har beskrevet både denne turen og neste dags tur så fint med bilder og ord her.