Velfortjent massasje

Det har blitt en del turer i sommer og Barfi har vært med på de fleste av dem.

Noen ganger har vi gått over stokk og stein.

Barfi følger tålmodig med på alle mine påfunn og passer på å lade opp batteriene når det er muligheter for det.

Det var på tide å få sjekket tilstanden på kroppen etter alle disse turene og ikke minst få litt massasje.

Turid finner alltid noe. Denne gang var det litt rusk ved høyre skulderblad, et område som må ta støyten i nedoverbakker. Og så var det noe der ryggen går over til krysset. Begge steder ble fikset av Turids kyndige hender og litt laser.

Konklusjonen var at Barfi var i god form og hadde hatt godt av alle turene våre i sommer. Ja, hun var i bedre form nå enn før sommeren og hun hadde til og med fått litt mere muskler :) Så det var bare å komme seg ut på tur igjen, gjerne i bjørneland med steinur og bratte bakker. Hjelp, stakkars meg som må følge med. Det fikk jeg derimot ingen medfølelse for ;) 

Vassfaret 3 - Storekrak-Bukollen

 Ny dag nye turmuligheter. Planen var å gå fra Vassfaret over fjellet til Bukollen og ned til Bukollplassen, der min bil hadde stått parkert siden onsdag

 Vi satte bilen til Nøve ved bommen ved Bogen bru og tuslet i vei oppover til Storekrakkoia

I strålende vær, 5 km oppoverbakke ble gått, en del svette lagt igjen underveis før vi var framme ved

Dnt's hytte, Storekrakkoia. Jeg har stort sett alltid med meg Dnt-hyttenøkkel i sekken, så nå benyttet vi anledningen til å ta en titt.

 Her var det koselig, bare så synd det er lite hundevennlig på slike hytter. Det er ikke aktuelt å ikke kunne ta med Barfi inn eller at hun må ligge i et lite bur hele kvelden og natta etter å ha gått langt. Hun fortjener bedre enn det etter å ha fulgt meg trofast på alle mine påfunn. 

Vel vi skulle uansett videre. Utsikt mot Ørneflag, der vi var i fjor.

Hovedmålet for turen i dag var å finne Steinhytta vi hadde hørt om. Den ligger ikke langs den blåmerkede stien, men det gikk en umerket sti fra Storekrakkoia som vi fulgte. Og godt var det for den er ikke så lett å finne.

Det er ikke lett å se denne på avstand

Helt utrolig at noen har bygd opp noe slikt. Det eneste som manglet her var ved til å varme opp hytta med. Og jammen fikk vi erfare hvor godt det var med ei slik lita nødbu oppe på fjellet. For selv om sola skinte da vi begynte på turen så ble vi overrasket av ei skikkelig regn- og haglskur like etter at vi var kommet fram til Steinhytta. Snakk om flaks! Så da satt vi inne i hytta og leste i hytteboka og tok oss en litt lenger pause enn det vi egentlig hadde tenkt. 

 Fortsatt tørre takket være denne vesle hytta. For en gangs  skyld hadde vi ikke med oss regnklær i sekken - det skulle jo være fint vær denne dagen?

 Vi var stadig ute og så på himmelen. Mye mørke syer og noe knallblå himmel Hva skulle vi gjøre? Snu og gå tilbake til bilen? Eller forsvant de mørke skyene en annen vei?

 Se nå skinner jo sola så vannet glitrer som diamanter :)

Vi bestemte oss for i hvert fall gå rundt vannet og bestemme oss for retningen da.

Det begynner å bli høstfarger.

Vi valgte å fortsette, samtidig som vi hele tiden hadde muligheten til å skjære over på den blåmerkede stien for å gjøre turen kortere og enklere.

Ja for planen vår var nemlig ikke å følge den blåmerkede stien denne gang, bare følge toppene  bortover mot Bukollen. Her er vi oppe på den høyeste toppen, Storrustefjell. Her var vi i fjor høst også og logget cachen som ligger her.

Det smaker godt med molter underveis.

Hmmm, det var faktisk ganske langt bort til Bukollen... Men terrenget var lett å gå i.

Stadig litt nærmere og regnværet holder seg stort sett unna oss. Heldigvis for det var ikke lett å finne ly. Det kom bare noen lette skurer som ikke gjorde oss våte.

Utsikt mot Nautskardkollen og Nautskardfjell. Der var vi i fjor. Og Fjellelvi med Trollfossen.

Det er bratt i fra Bukollplassen og opp til Bukollen, det viste seg at vi ikke slapp unna den bratte bakken om vi gikk bakveien heller. Men nå var vi jo så godt i gang at det gikk overraskende bra det også. Selv om vi hadde klatra i bjørneterrenget opp til Festningen dagen før. Men joda jeg kjente hvor låra og leggene mine var på kroppen ;)

Et fint lite tjern nesten på kanten av stupet. Like før vi er oppe på Bukollen

 Der! Der er varden på Bukollen :)

 Endelig oppe etter å ha gått 17,3 km

Cachen ble logget og det var tid for å nyte utsikten. Vel den forsvant litt i de mørke skyene.

Sol og regn om hverandre

Vi var sååå heldige for da vi kom opp på Bukollen skinte sola :)Vakkert og deilig. Nå hadde vi fortjent den siste te-/ kaffikoppen på termosene.

Sola forsvant og det ble litt surt oppe på toppen og det ble bare mørkere og mørkere rundt oss. Det var på tide å komme seg ned. 

Noe som viste seg å stemme. For nå begynte det å regne for alvor. 4 km ganske rett ned. Jeg var skeptisk til hvordan knærne ville takle det, men det gikk helt fint :) Det var noen "drukna katter" som kom ned til bilen akkurat i tide før mørket kom. Vi begynner å bli eksperter på å finne bilen vår like før mørket ;)

Det er for øvrig en del cacher i fjellet mellom Storekrakkoia og Bukollplassen, men du skal være mye sprekere enn meg om du tenker å ta alle de på en dag....

Så gjensto det en lang kjøretur over til Hedalen og Vassfaret for å hente bilen til Nøve, tilbake til Hedalen for å levere Skrukkefyllhaugen-nøkkelen og så over til Vassfaret igjen. Denne gangen til Støen og Dølehytta til Nøve. Det skulle bli godt å få på seg tørre klær, spise middag i hytta der vedovnen raskt gjorde hytta god og varm.Og ikke lenge etter lå jeg og sov i soveposen. Det var ikke snakk om å nyte en tekopp til denne kvelden nei ;)

Etter ei god natts søvn våknet vi nok en gang til strålende vær. Frokosten måtte vi bare ta ute på trammen i finværet.

Dølehytta ved  Strøen

Det er vakkert.

Og så heldige som vi var med været.

I dag måtte det bli en snill tur. 

Først en enkel tur opp på Klypa. 

Der vi ikke fant cachen som skulle ligge der.

Selv om vi ikke var så høyt så var det flott utsikt

Litt høstfarger og vann gjør det ikke mindre vakkert.

Det jeg trodde skulle bli en kort og enkel tur viste seg å bli en del km og ikke minst en skrekkelig bratt bakke opp til Huldreknatten. Gjett om jeg kjente hvor låra mine var? Da fortjener vi en liten pause.

Nede ved Huldretjernet var det noen artige troll og dyr.

Huldreknatten er ikke så stor, men du og du så bratt det var opp dei likevel.

Myr og tjern er vakkert det og. Og bortsett fra opp til Huldreknatten var det en snill og fin tur.

Vi kunne ikke bare reise hjem herfra, så vi satte oss ned nok en gang og tømte resten i termosen før vi var klare for å si farvel til Vassfaret for denne gang.

Jeg må nok innrømme at jeg blir mer og mer glad i Vassfaret jeg og :) Det har så mye å by på av historisk sus, fjell, vann, fortsatt mye urørt natur  idyller på rekke og rad og ikke minst ro.

 Nå var planen å reise hjem, men neida det måtte bare bli en kveld og natt på Bergheim også før jeg var klar for kjøreturen hjem. Før jeg hadde rukket å bære soveposen fra bilen til Olabua så hadde Nøve satt i strøm til hytta og tent opp i ovnen. Her skulle det bli godt å være. Tror ikke det finnes mer gjestfrie folk enn Nøve og Bjørn :)

Dette ble virkelig en flott og innholdsrik ferie :)

Tusen takk for en fantastisk ferie, Nøve :)

Andre innlegg fra denne ferien i Vassfaret:
Nøves del 1
det kommer helt sikkert en del 2 også

mine:
Del 1
Del 2