Cache-funn nr. 400

Jeg “oppdaget” denne cachen i fjor høst en gang og bestemte meg for at den måtte logges.

Sjekk de fine koordinatene! Her er det mange 0’r Den ligger i Brunlanes og jeg er jo ikke der så ofte og enda sjeldnere har jeg anledning til å cache. Dessuten så var jeg veldig usikker på hvordan jeg skulle finne fram til den. Bestemte meg for at jeg skulle prøve å ta den utpå høsten engang. Nå nærmet vi oss funn nr 400 og jeg fant ut at denne cachen burde være en passende kandidat for det funnet.

Men det betydde at jeg måtte logge noen cacher først. Hadde en fridag som skulle vært brukt til juleforberedelser var planen, men neida været var fint og det lå en ulogget serie ved Gardermoen. Det ble med andre ord cachetur på Barfi og meg mens fredsprisutdelingen foregikk i Oslo.

Romerikssletta er – nettopp, ei slette, men gjennomskåret av noen raviner. De fleste er planert ut, men nå skulle vi altså ned i en av dem som fortsatt er bevart.

Det er vanskelig å få det på bildet, det er skikkelig bratt her.

Mesteparten av den snøen vi hadde hatt var borte, men det var fortsatt litt sporsnø, så jeg kunne sjekke sporene for å se sånn ca hvor cachene lå. Stien ligger på en rygg og det er bratt ned på begge sider.

Det kan være ganske vakkert selv om det er grått.

Like etter krigen styrtet et engelsk fly her og det har blitt laget et minnesmerke der de lå gravlagt en stund.

Vi gikk en litt annen vei opp igjen.

Fortsatt raviner og like bratt ned.

Er ikke brukendes til særlig annet enn beite dette. ja og så må det jo være perfekt å trene “melkesyre” eller intervaller opp og ned her.

Buråslia og skibakken syns “alle” steder. Den hvite flekken midt på bildet.

Nå var manglet kun 2 cacher før vi kunne logge nr 400. For bare noen dager siden ble det lagt ut en ny serie rundt denne cachen med de fine koordinatene. Med den serien fant jeg også løsningen på hvordan jeg skulle gripe an N59°E10°. Både hvor jeg skulle parkere og et tips om hvordan jeg skulle gå. Og det passet å ta 2 stk av serien først før jeg tok fatt på N59°E10° Så tenkt så gjort.

Og ja ingen tvil om at det ikke er den enkleste cachen å bushe til. Det er en del ganske så bratte sider her.

Da var det mye enklere å følge en fin og grei sti opp.

Barfi var selvfølgelig med.

Ikke nok med at det var fine koordinater det er faktisk en fin utsikt herfra også. Stavern, Svenner osv.

Ikke mye snø i lysløypa Haugeneåsen så langt, men fin gapahuk har de.

På Romerike var det litt mer snø og ikke minst kulde.  Vi hadde hørt så mye bra om et par adventscacher i Nes at vi lot juleforberedelser være i fred og det siste lørdag før jul og dro av sted for å cache alle 3.

Jeg hadde tatt på litt for lite klær så det ble en kald tur. Vi lot nemlig bilen sto igjen ved bommen og gikk de 4,5 km innover til Nes skianlegg og

Mærrahølen mens vi logget cacher og de samme km’ne tilbake til bilen. Og adventscachen var så absolutt verdt et besøk. Skikkelig kreativ og forseggjort. Kjempefin og morsom!

I går satte vi kursen mot Hadeland og Harestua. Der har de nemlig refleksløype-cache og det har jeg lenge hatt lyst til å prøve meg på. Nå ble det litt skuffende, fordi man tydeligvis trenger mye nbedre lys enn det være dårlige lommelykter gir. men med sporsnø og loggere som hadde vært der før så fant vi fram til cachen og den skuffet så visst ikke! Det er så mange kreative CO som legger ut geocacher. Og vi skal kjøpe oss hodelykt med mye sterkere lys.

Vi logget noen andre også når vi først var det borte, både før og etter det ble mørkt. Dette er Grua kirke.

I dag har jeg hatt besøk av hunde- og cachevenn Berit. da dro vi selvfølgelig ut på cachetur her i området. Det er første gang jeg cacher sammen med andre. Artig og koselig. Så nå har vi passert 400 med 26 cacher. Kanskje greier vi 300 funn i år. Det går framover.