Det er egentlig ikke så mye å si om årets ferie. Etter innfallet mitt om gjeting og dystre værmeldinger så ble den delt opp i småturer og lagt der været så ut til å bli sånn passe brukbart. Lørdag reiste vi hjemmefra i regn og kom oss til Gol der vi sa takk og farvel til regndråpene. vi har kun kjørt over Hardangervidda riksveg 7 en gang før og ønsket å ta denne en gang til. Selv om det ikke regnet så lå skydekke ganske lavt så noen Hardangerjøkul så vi ikke noe til, men at Hardangervidda er et platå kan vi godt forstå.
Jeg tok visst ikke så mange bilder denne gang og ut i fra bildene har vi visst vært på “fosse-tur” 
Men så er jo fosser vakre da 
Vi tok en liten stopp ved Vøringsfossen, ikke rart det blir høye fosser med sånne juv og loddrette fjellvegger.
Måtte jo ha med et museumsbesøk, denne gang Hardangervidda natursenter
Med geiter på taket.
Fantastisk flott utsikt fra spisesalen der vi overnattet i Eidfjord
Gamlekirken var erstattet med ny moderne kirke
Fasinerende fjell er det mye av i Norge.
Vi fant ut hvor Kjeåsen er, men besøkte den ikke. Vikesland er jo uansett “min” høydegard
I Hardanger kjøper man selvfølgelig moreller
Folgefonna
Flott bro.
Låtefoss
Det er selvfølgelig en cache ved Låtefoss også. Fordelen med å leite etter geocacher er at da blir man ledet til litt andre steder. Her måtte vi gå opp på siden av fossen opp langs en flott vei til det gamle hotellet som lå der i gamledager. Nå kunne vi se ned på turistene og vi fikk med oss en foss til.
Stavanger var neste mål.
Hovedmålet var Jæren. Ja det er flatt og ikke minst utrolig åpent! Langt borti der ser man fjellene reise seg.
Vi var heldige med været. Tror kanskje disse ønsket seg litt mer vind og større bølger?
Innimellom sandynene lå Friluftshuset
Man behøver ikke plog så lenge man har en gris som kan gjøre jobben
Jærmuseet, nok et hus som gled fint inn i terrenget.
Det er mange av disse. Da vi var på vei tilbake til Stavanger så vi at det var noen veldig mørke skyer i horisonten. Og at det hadde regnet var det ingen tvil om da vi så blommsterpottene på taket var smekkfulle av vann. I følge nyhetene så hadde det styrtregnet.
Dagen etter så satte vi kursen hjemover, via Suleskarsvegen, men først en tur bortom Månafossen. En kort men bratt tur.
Men her var det lagt godt tilrette for at alle skulle komme fram
En flott foss der det nesten ser ut som den kommer ut av et hull i fjellet.
Selvfølgelig var det en cache her også. Kun 150 m (eller kanskje det var 250 m) fra der vi sto, problemet var bare at det var 90 m loddrett ned et stykke bortover, så 90 loddrett oppover og så enda en del meter bortover :/ Kanskje en fordel å gå rundt juvet? Nysgjerrig som jeg er så gjorde jeg selvfølgelig det.
Ble litt skuffet over å ikke få et fantastisk syn til fossen ovenfra.
Mulig det var jeg som var for feig som ikke gikk langt nok ut på kanten, men jeg følte meg litt dum der jeg gikk og rota, mens alle de andre turistene sto på utkikkspuntet og så på hva i all verden det var jeg rota med?
Cachen ble funnet etter en del leting, hadde jeg først gått så langt så skulle den logges!
Utsyn til Mån fikk jeg med meg
og litt mer av elva over fossen.
For noen fantastisk flotte bilder! Å dra utenlands på ferie er på ingen måte nødvendig når vi bor i et så vakkert land. Man må jo bare få med seg så mye som mulig av Norge før man blir for gammel!
SvarSlettSå utrolig fine bilder, og så flotte motiv! Nesten som at jeg har vært på tur selv :)
SvarSlettMange flotte bilder..den fossen var jo kjempe stilig da..Dere får nok se litt mere når dere leter etter disse cachene, spennende!
SvarSlett