26. juli 2012

GJETING

For en god stund siden så så jeg at det var tilbud om kurs i gjeting av sau hos Fjellgjeting/Ørjan Halvorsen. Jeg tenkte at det hadde sikkert vært morsomt, men ikke så aktuelt, vi har jo ingen dyr som skal gjetes. Så tenkte jeg ikke mer på det. Før jeg så Berit la ut på FB om at hun hadde vært av sted og testet ut om det var noe gjeteregenskaper i hennes hunder. DSG’n hadde vist null interesse, mens IF’n Garm var klar for å kunne trenes opp. Hmmm, hva var dette for noe, kanskje vi skulle prøvd likevel???? Jeg ymtet frampå for Marianne M om at dette måtte jo være noe? Vi fant ut at å dra på kurs en hel helg hvis det viste seg at hundene våre ikke viste noen form for gjeterinteresse var litt dumt. Så Marianne tok en telefon og spurte om vi kunne få prøve ”treningstime” for å se om det bodde noe i dem? Det var i orden. Vi skulle møte opp på Randsverk kl 13 på mandag. Ehhh så var det å nevne dette for PE da…. Vi skulle jo egentlig på ferie vi…. Randsverk ligger jo ca 4 timers kjøring fra oss og med tanke på Barfis bilsjuke-problemer så var jeg litt skeptisk til å kjøre opp og ned på en dag. Kanskje PE ville være med? Så kunne vi jo ta en overnatting der oppe og ta det som en tur? Og etter å ha sjekket på yr.no så fant jeg ut at det var nettopp i Vågå finværet var på denne tiden så jeg utvidet det likesågodt med enda en natt. Ja, etter at PE litt motvillig hadde sagt ja til å bli med.

På Randsverk møtte vi Marianne og Berit og jammen så var ikke sola på plass også. Sola forsvant ganske fort, men været var perfekt for vår aktivitet. Marianne hadde med seg to islandshunder, Berit hadde med seg sin islending. Berit og Garm har allerede trent en del, så de var der for å hjelpe til og for å trene litt mer.

Jeg må si at jeg var veldig spent på hva dette gikk ut på og ikke minst hvordan Barfi kom til å gjøre det.

fjelltur 103 

Vi dro av sted opp på Pina seter. Obs, obs, det var en traktorvei og ingen autostrada opp dit. Godt at de andre har biler som takler det og.

Ørjan begynte med å fortelle litt hva dette gikk ut på og da var det egentlig bare å glede seg, for dette hørtes spennende ut. Det hele gikk ut på å se om det fortsatt finnes gjeteregenskaper igjen i hundene eller om dette har blitt borte på veien i avlen på våre gjeterhundraser. Og så var det viktig å tenke over hvilken rase det var vi hadde. Ulike raser har ulike måter å gjete på. Alle har vel sett hvordan BC’n kryper og ”stirrer i senk” sine dyr og holder en ganske stor avstand til flokken? ”blikk/øye-gjetere” Mens både lapphunder og islendinger er kroppsgjetere, dette hadde et merkelig engelsk navn som oversatt betydde noe med løsøye, gjete med kroppen eller noe sånt rart. Jeg har som kjent en teflonhjerne av ypperste kvalitet, så all teorien må tas med ei klype salt, men kroppsgjetere vet jeg er riktig. Det betyr at de samler og driver flokken ved å gå mye nærmere flokken og dytte så vidt borti dyrene om det skal bli nødvendig. De skulle heller ikke bjeffe og nappe (IF) så mye som jeg trodde. Ørjan advarte, vi kom til å få med oss noen veeeeeldig slitne hunder hjem. Nå skulle de nemlig få lov til å tenke selv! Vi skulle ikke fortelle dem hva de skulle gjøre. Nå skulle vi se på at det faktisk gikk opp noen lys for dem underveis og det kom til å bli slitsomt, spesielt om de ikke var vant til å drive mye med hjernetrim fra før.

Så var det over fra teori til praksis. Ørjan skulle ta seg av hundene så skulle vi se på hva han gjorde for så å få prøve oss litt seinere. Han ville selvfølgelig ikke slippe oss inn uten kontroll av hensyn til både sauer og bikkja.

fjelltur 012

6 sauer sto inni en liten innhegning. Disse var vant til at mange ulike bikkjer kom og fikk prøve seg, sånn at de ikke ble skremt av dette. Ørjan tok med seg Barfi i langline og bare gikk sammen med henne rundt inne i inngjerdingen.

fjelltur 027

Barfi gikk nå der og forsto svært lite så det ut som.” Hmm, hva skjer her, skal jeg gjøre noe, matmor hvor er du???” Ørjan prøvde å lede henne etter flokken og roste og støttet henne når hun viste antydning til interesse og å drive dem. Etter hvert så åpenbarer det seg mer og mer hva hun bør gjøre og hun fører dem foran seg, går langs gjerde for å få dem med seg og henter opp den ene som skilte seg ut.

fjelltur 023

Hun går i rolig tempo og stresser ikke. Perfekt. Vi vil ikke ha en gjeterhund som har det travelt og stresser. Selv om kanskje bikkja orker å springe en hel dag i fjellet så gjør ikke vi det. Ikke sauene heller. De holdt på en kort stund før det var pause og neste hund fikk prøve seg på akkurat det samme.

fjelltur 036

Dette gjentok vi flere ganger. Barfi fikk også prøve seg på de sauene som gikk på det store beitet. Her ble det et mye større område å drive sauene på. Her ble hun litt vel ivrig.

Til slutt så fikk jeg prøve meg på å lede Barfi inni den lille innhegningen. Eeeeh, Barfi så på meg og lurte på hva i alle dager det var jeg skulle? ”Ørjan kom hit og hjelp meg, matmor skjønner ingen ting!”

Jeg må innrømme at jeg så nok ikke så mye av det som Ørjan påsto var en hund som både viste interesse for å gjete og viste gode takter for å drive. Akkurat som at jeg ikke ser så mye av kroppsspråket og samhandlingene til hunder og Barfi ellers heller. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli en god hundekjenner.

fjelltur 031

Men i følge Ørjan så hadde Barfi gode gjeterkvaliteter og kan trenes opp til å bli en god gjeterhund. For de må trenes til dette også! Berit mente også at Barfi flink til å være 1. gang.

Å samle flokken var det ikke noe fokus på, ganske enkelt fordi å drive er det som er enklest for en lapphund og en islending og da begynner man med dette og så går man over til å trene på samling seinere. Det er dumt å gjøre det vanskeligere enn nødvendig, her var det snakk om mye nytt for hundene våre og for å gjøre det positivt så begynner man med det enkle. For en BC ville det vært omvendt.

Jeg må si at dette var artig å prøve og ikke minst så var det jo veldig stas å få bekreftet at Barfi har gjeteregenskaper og i den utgaven som en lapphund skal ha. Og så var det jo veldig kjekt å få høre hvor flink hun var da. Hun koblet veldig godt av mellom øktene og ikke minst så ble hun skrekkelig sliten.

fjelltur 039

Tenk å måtte bruke hjernen til å tenke og forstå alt dette helt på egenhånd da gitt!! Det var ikke så mange sekundene hun greide å jobbe om gangen. Hjernen må nok trenes den også.

fjelltur 044

Tira var den som var ivrigst og holdt ut lengst, men til slutt så var hun utslitt hun også

fjelltur 013

Det ble mye prating innimellom alt ”arbeidet” Hvordan skal vi passe på at vi ikke mister alle/noen av egenskapene rasen opprinnelig hadde eller ødelegger den på andre måter? For eksempel schæferen som er en gjeterhund, men med den bakparten den etter hvert har fått for å gjøre det bra på utstilling, ikke greier å bevege seg i landskapet den skal gjete i. En annen rase (husker ikke hvilken) har så mye hår foran øynene at den rett og slett har sluttet å bruke synet. Bør raseklubben stille krav til de som har kull på hundene sine om at den faktisk har disse egenskapene i behold?

fjelltur 041

Berit sørget for at vi fikk litt godt å spise og drikke også. Tusen takk, Berit! Jeg gleder meg masse til å høre om hvordan det går med Berit og Garm når de skal være med å sanke sauer i høst!

Så er jo spørsmålet, skal vi melde oss på gjeterkurs? Jeg har egentlig fått greie på det jeg var ute etter jeg, nemlig om Barfi har gjeteregenskapene i behold. Vi har jo ikke noe å gjete på så noe kurs føler jeg ikke noe behov for. På den annen side så er det jo morsomt å se om vi kan få til dette da. Tror nok det er mye verre å lære opp meg enn Barfi… Og vi drar jo på agility-, spor- LP- kurs (ja ikke jeg da) for å aktivisere bikkja. Hvorfor ikke begynne med gjetetrening som aktivisering? Noe nyttig og ikke minst noe hunden faktisk er skapt til. Vel det tar timer å kjøre til Randsverk, HVER vei, så trening hver uke er nok dessverre helt uaktuelt for vår del. Men det hadde helt sikkert vært moro.

Barfi var for øvrig hittil den eneste lapphunden som hadde vært der for å trene. Men i Sverige så er det flere som har prøvd seg på dette opplegget.

10 kommentarer:

  1. Utrolig interessant å lese!!! Spesielt bet jeg meg merke i forskjellene mellom FL og BC, siden jeg har/har hatt begge deler selv. Prøvde Arkas på gjeting, og det var gøy, men vi hadde også så lang vei til treningsplassen at det var umulig å få noe fremdrift i treninga, det ble bare repetisjoner. Men ja, jeg kjenner godt igjen beskrivelsen av hvordan en BC gjeter ;)
    Jeg har også tenkt en del på det at de opprinnelige egenskapene til en rase kan bli avlet bort. I England har de delt BC'ene opp i to linjer, en workingdog (hvor arbeidsegenskapene vektlegges, og utseendet ikke vektlegges) og en showdog (hvor utseendet skal følge standarden og arbeidsegenskapene ikke er viktige). Er det et mål for FL og IF kanskje? For meg er det greit at gjeteregenskapene hos FL ikke er så fremtredende, men jeg vil gjerne ha en arbeishund allikevel. Æsj, vanskelig det her...

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet ikke om det er så vanskelig jeg, Kjersti? Poenget er jo at en god gjeterhund, ihvert fall både lapper og IF'r slapper av når de ikke er på jobb. Og de skal ikke lære seg å gjete biler, sykler eller gjete i hytt og pine. En IF gjeter jo stort sett kun 1-2 ganger i året (sikkert mer enn 2 dager)når saune skal ned fra fjellet. En BC kan se ut som den vil jobbe hele tiden... Men det er jo store forskjeller her og. Vet om en som stort sett lå på trappa hele dagen, ikke noe problem med den.

      Slett
    2. Når det gjelder avl, så bør man vel beholde rasen som den var, ikke tilpasse den til oss? Det er noe med å velge en rase som passer meg og ikke tilpasse rasen til meg. Men så er det dette med at det er jo få som har bruk for de egenskapene som man trang før da...

      Slett
    3. Du har helt rett i at man burde velge en rase som passer oss og ikke tilpasse en rase. Men ja, behovene endrer seg jo med årene.
      Og at en BC vil jobbe hele tiden, skriver jeg fint under på! ;)
      Videosnutten var morsom å se, mener jeg har sett BC gjete ender (eller var det høner?) før :)

      Slett
  2. Hørte en del om gjetertester også. Våre hunder kan jo ikke brukes i den testen som vanligvis brukes i Norge, den er beregnet på BC og blir fullstendig feil for våre hunder. En av de andre testene gikk på sau, storfe?( husker ikke hva det var)og løpeender!!! Har aldri hørt om det før jeg! Så vi spøkte litt med det at vi kanskje skulle kjøpe løpeender så har vi noe å trene på. De tar litt mindre plass enn sauer ;) Forøvrig så mente Ørjan at Barfi ville få bestått på en gjetertest :-)

    SvarSlett
  3. En liten film med BC som gjeter løpeender ;-)
    http://www.youtube.com/watch?v=5SCdJ2AwEJ0

    SvarSlett
  4. Utrolig spennende å lese om, og tenker det var en spennende opplevelse også! Har ventet på dette blogginnlegget siden jeg så bildet ditt på facebookgruppa ;) Kunne gjerne tenkt meg å prøve noe sånt med Thorvald, men har hørt fra flere andre at det kan være uheldig å "tenne" hundene på sauer om du ikke har tenkt å bruke den, men det gjelder vel kanskje hundene med enda mer gjeting i seg. Gjaldt i alle fall en kelpie og en border collie, og de er det jo litt mer driv i. Hadde i alle fall vært skikkelig artig!

    Jeg skal faktisk kjøre forbi Randsverk i morgen, så kanskje vi skal stikke innom, hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var dette med av- og på-knappen da. Den er jo lapphundene veldig gode på :-)Samtidig så tok Ørjan det veldig rolig. Han sa han kunne tent alle våre hunder tvert, men da kom de ta styringen over oss uerfarne. Så det var ikke det noe mål. Ørjan kommer på Biri, om du kommer dit så da får dere nok svar på det meste.

      Slett
    2. Det er jo fint å høre (: Er dessverre på vestlandet akkurat når Biri er, så det ble ikke noe av allikevel :/

      Slett
  5. Så gøy! Har hatt lyst å prøve selv men det har liksom aldri vært noe lignende i nærheten...

    SvarSlett