19. august 2017

Flere bilder fra Vassfar-helgen

Noen flere bilder fra sist helg.

På vei mot Storevarden
 Noen skal ha det komfortabelt under jakta.
 Fjellvidder så langt en kan se.
 Med noen støler /hyttegrender innimellom.



 Det var enkelt å gå.
 Ikke noe problem å være på tur når en har med seg en bodyguard.

 Vassfaret
 Ved Suluvatnet

 Bringen ser uinntakelig ut.
 Mølla og den fine trerenna.


 Slåttegjeng på Vassfarplassen
 Det var veldig greit med noen naturlig pausesteder oppover i Dølebakken.
 Til og med Tassen syns det var greit å lade opp batteriene her.
 Endelig oppe på flata.

 Fjellvatnet





 Det er ikke langt til nærmeste fjellvegg.


På vei mot Dyna
 Atskillig enklere å gå her.
 Tror de har en helt egen skole for å lære å bygge varder i Hallingdalen.

 



 Nede fra fjellet igjen.

16. august 2017

Tur til Storevarden, Vassfaret og Dyna.

Endelig klaffet det med noen dager der både Nøve og jeg hadde fri og yr i tillegg lovet bra vær.
Så på lørdagsmorgenen satte jeg kursen oppover mot Hallingdal. Og litt utpå dagen etter litt fundering på hvor det var best å gå denne dagen så dro den hvite bilen til Nøve, som er perfekt tilpasset to personer og tre bikkjer, seg oppover fjellsida mot Fekjan.
Vi skulle på fjelltur. Målet denne dagen var Storevarden. I tillegg til at det var en fin tur i fint terreng og utsikt til mer fjell i alle retninger, lå det også en cache der som vi begge hadde veldig lyst til å finne. Nøve var FTF på den for lenge siden og siden lå den der så ensom helt fram til i fjor høst. Og dermed røyk den ensomme cachen for mitt vedkommende, men fortsatt med kun to logger så fortjente denne et nytt besøk.
Men jeg verken så eller kjente noen plastboks her. Jaja, det er bare å logge en DNF her
og nyte turen isteden.

For det ble en flott tur opp til Storevarden.  
 
Vi måtte bare oppom denne toppen også for å sjekke ut disse vardene.
Etter at kyllingene og de andre dyra hadde fått stell var det tid for en ny tur på søndag
Nå skulle vi til Vassfaret, Nøves paradis. Vi gikk fra den ene idyllen til den andre, de lå der som perler på ei snor. Og denne dagen var det virkelig snakk om å være heldig med været. Sola skinte fra en knallblå himmel med noen hvite bomullsdotter på. Temperaturen var perfekt til å gå tur i.
Vi gikk langs elva som vekslet mellom å renne i stryk, foss
og stille og rolig.
Langs elva var det fortsatt spor etter fløting/brøtning i form av steinmurer som skulle hindre at tømmerstokkene forsvant inn på land. Tenk for et slit det måtte være å få på plass disse murene, det er ikke akkurat småstein som ligger her.
Det er ikke bare på Romerike det finnes mye myrer. Vi gikk i ganske mye myr og gjørme denne dagen. 
Man behøver ikke alltid å gå på fjellet for å få en fin tur.
Så var det å finne dagens første cache. Nesten helt sikker på at vi så på riktig sted her også, men noen cache fant jeg ikke her heller. Det var visst ikke min lykkehelg dette med tanke caching. Jaja det var bare å logge enda en DNF da og fortsette videre.
Det var så vanvittig fine farger denne dagen. En helt spesiell intens og vakker grønn farge.
Jeg måtte bare ta en avstikker bort til cachen som lå noen 100 meter fra der vi skulle ta av fra stien og elva.
Hurra! På tredje forsøk fant jeg en cache som lå der den skulle være.
Så satte vi kursen mot Vassfarplassen. Her dreiv sjølfolket på med slåtten, så vi følte ikke for å bli værende der. Så det ble med kun et kort overblikk over plassen før vi fortsatte oppover lia. Nøve hadde snakket om at denne turen i dag var grei å gå bortsett fra en bratt bakke. det hun ikke hadde sagt noe om var hvor lang denne bakken var! Ja for den var virkelig bratt og utrulig lang. Jeg syns jeg greier meg ganske godt med å følge Nøve på tur, men i oppoverbakkene er det klasseforskjell på oss. I denne lia må jeg bare innrømme at jeg sleit tungt. Til og med Barfi syntes denne bakken var seig. Men det kan nok hende det hadde vært enda verre å gå den nedover. Vi kom oss opp både Barfi og jeg, det tok bare litt ekstra tid. Og så måtte vi ta en avstikker bort fra stien her også.
Her var det en cache som viste rester etter krigen. En overraskende stor mengde rustne containere fra slipp-plassen litt lenger opp i lia. og vi fant enda en haug med slike. Det skrives at dette er den plassen som mottok flest slike flylaster. Så fortsatte vi videre oppover, ikke så bratt lenger heldigvis
og kom fram til nok en perle etter at nok en cache var logget.. Fjellvatnet.
 Nå fortjente vi en ny matpause både to- og firbeinte. Planer om et avkjølende bad forsvant fort, for sola hadde nå begynt å leke gjemsel bak atskillig flere skyer og det blåste også litt.
Men her var det så fint at vi kunne godt bli her og bare ikke gjøre noen ting - lenge.
 
Ehhhh, vi var fortsatt bare halvveis på turen, ok kanskje litt mer, men vi måtte vel komme oss videre skulle vi rekke fram til bilen før det ble mørkt. Men nå var vi ferdig med den slitsomme bakken og hadde en ganske enkel tur foran oss.
Først opp på Slafjellet for å nyte utsikten der. Fjell på fjell på fjell og en god del vann som pynter opp innimellom. Cachen her ble logget i fjor.
Så bar det nedover mot Strøen igjen. skremte opp fugl både her og der underveis. Det ble ikke tid til å besøke Slakollen denne gangen
 
Mandag ble det en ny tur til fjells, men nå måtte vi finne en snill tur. Altså ikke altfor lang og i hvert fall ikke veldig bratt. Og Nøve fant fram til en perfekt tur.
 Vi parkerte ved Skålsrudstølen og tuslet innover i retning Ål.

Det var lett terreng å gå i.
 

Og selv om vi begynte å bli sultne underveis så tok vi ikke pause før vi var oppe på toppen av Dyna helt på grensa til Ål. Her var det til og med satt opp en benk.
Og på dagens tur hadde vi med oss hver vår Bromma-baguette for første gang denne helgen. 
Det var tid for å nyte mat og utsikt og ta livet med ro. Hallingskarvet så vi stadig vekk denne helgen.
På lørdag traff vi masse folk underveis, de var nok på jakt etter molter. De to andre turene våre gikk vi stort sett aleine, kun med selskap av dama til Nøve som til stadighet forteller hvor langt hun har gått og jeg lurer like mye hver gang på hvem hun prater med.
Vi gikk en annen sti ned fra Dyna sånn at det ble en fin rundtur denne dagen også. Og for en gangs skyld var vi så pass tidlig nede av fjellet at spisesteder ikke hadde stengt. Så endelig fikk vi kjøpt oss den middagen vi har fablet om både i fjor og i år.
 
18, 20 og 14 km med 6 cacher som ble logget og 2 dnf er helgens fasit. Tror det er første gang jeg går såpass solide turer tre dager på rad. Kjente det var litt tungt å gå opp trappa dagen derpå, men ellers så gikk det vel egentlig veldig greit. Men jeg tror det var fornuftig å stoppe der. Vi var skikkelig heldig med været denne gangen. Noen få regndråper, ellers knallvær og litt lettskyet innimellom. Det spørs om det blir lenge til vi får til en så fin turhelg. Og det å ta med seg lesestoff på en slik helg er bare tull, det er aldri tid til å kjede seg :)
Tusen takk for nok en alle tiders helg med fine turer og trivelig selskap, Tassen, Nalle og Nøve :)

Det er nok flere bilder som bare må ut, men det får bli en del-2-sak.